vekt og lengsel
Ja, hei og goddag mine venner.
Det skjer ingenting rundt meg, så jeg har egentlig ikke noe å skrive om.
Jeg har vært på butikken i dag, og der var det så godt som ingen andre enn meg.
Jeg har hentet posten i dag, det kom ingenting fornuftig.
Jeg kjørte en tur (til butikken altså), og det var ingenting verdt å nevne fra den turen.
Så hva i all verden kan jeg skrive om, som kan interessere mine trofaste lesere, som venter i spenning på noe artig og underholdene fra mitt store lager av teite og usaklige tanker?
Skulle ønske noen kunne svare meg på det.
Jeg får ta litt fremtidstanker. En gang, når jeg har blitt stor og sterk, skal jeg bygge meg et hus. Noe jeg allerede har bestemt meg for, er at jeg skal ha en vekt i stuen. Eller kanskje utenfor hoveddøren, isteden for en dørmatte liksom. Dette bare for å provosere det tabulagte temaet "vekten min". Folk gjemmer nesten alltid bort vektene sine. Alle har en, men den ligger gjemt en eller annen plass under noe. Slik at ingen kan se den.
Men dette skal jeg gjøre en slutt på.
Hehe.... ja.. nok om det..
Jeg lengter etter sommeren. Det er en evighet siden den var sist, og det føles som en evighet til den kommer igjen. Det er jo så forbannet kaldt overalt! Tenk når dagen er der. Du våkner opp, og hurrarop etter hurrarop kommer.
- Ey! Det er jo varmt ute!
- Ey! Jeg kan ha på meg shorts og t-skjorte uten å fryse i hel!
osv.
Og du springer ut på terassen, kaster deg over nærmeste stol, i frykt for at solen skal forsvinne før du har fått mulighet til å nyte den, og bare sitter der til langt utpå dagen.
Når du føler det er på tide å gjøre noe annet, finner du frem venner og bekjente, og går på båttur, finner en fin strand, drikker, griller, og gjør ingenting.
Herregud, det skal bli noe det.
Jeg avslutter dagens post med noen vise ordf fra en finfin sang av DeLillos:
å ligge på et svaberg,
og bare være til.
å kjenne solen varme
i en vind som er så mild.
det er hva jeg kaller en smak av honning.
Det skjer ingenting rundt meg, så jeg har egentlig ikke noe å skrive om.
Jeg har vært på butikken i dag, og der var det så godt som ingen andre enn meg.
Jeg har hentet posten i dag, det kom ingenting fornuftig.
Jeg kjørte en tur (til butikken altså), og det var ingenting verdt å nevne fra den turen.
Så hva i all verden kan jeg skrive om, som kan interessere mine trofaste lesere, som venter i spenning på noe artig og underholdene fra mitt store lager av teite og usaklige tanker?
Skulle ønske noen kunne svare meg på det.
Jeg får ta litt fremtidstanker. En gang, når jeg har blitt stor og sterk, skal jeg bygge meg et hus. Noe jeg allerede har bestemt meg for, er at jeg skal ha en vekt i stuen. Eller kanskje utenfor hoveddøren, isteden for en dørmatte liksom. Dette bare for å provosere det tabulagte temaet "vekten min". Folk gjemmer nesten alltid bort vektene sine. Alle har en, men den ligger gjemt en eller annen plass under noe. Slik at ingen kan se den.
Men dette skal jeg gjøre en slutt på.
Hehe.... ja.. nok om det..
Jeg lengter etter sommeren. Det er en evighet siden den var sist, og det føles som en evighet til den kommer igjen. Det er jo så forbannet kaldt overalt! Tenk når dagen er der. Du våkner opp, og hurrarop etter hurrarop kommer.
- Ey! Det er jo varmt ute!
- Ey! Jeg kan ha på meg shorts og t-skjorte uten å fryse i hel!
osv.
Og du springer ut på terassen, kaster deg over nærmeste stol, i frykt for at solen skal forsvinne før du har fått mulighet til å nyte den, og bare sitter der til langt utpå dagen.
Når du føler det er på tide å gjøre noe annet, finner du frem venner og bekjente, og går på båttur, finner en fin strand, drikker, griller, og gjør ingenting.
Herregud, det skal bli noe det.
Jeg avslutter dagens post med noen vise ordf fra en finfin sang av DeLillos:
å ligge på et svaberg,
og bare være til.
å kjenne solen varme
i en vind som er så mild.
det er hva jeg kaller en smak av honning.
23 februar, 2005 23:53Eg har inga vekt. Ikkje på Tysnes, ikkje i byn. Veit følgelig ikkje ka eg vege. Da e nok meir enn 60 kilo. Eg gleda meg te å besøka deg i da nya huset ditt og finna ut ka eg egentlig vege.
» Legg inn en kommentar