Magne liker å tenke

Nå skal jeg fortelle litt om Anne Grete.
Jeg møtte henne 27 juli. Hun er eldre enn meg da, men er en nydelig dame uansett. Hun kom til denne verden februar 1971. Da jeg møtte Anne Grete var jeg veldig fascinert av henne, men snart ble jeg lei. Hun kan ikke være alene. Hun låser seg alltid inne dersom jeg må gå noe sted.
Etter hvert så ble jeg ganske glad i henne, og det gikk ikke mange ukene før jeg fikk prøvd henne. Det ble litt smell, om du skjønner hva jeg mener ;)
Det var jo ganske digg, og jeg var ganske god også, synest hun. Jeg ble til og med bare bedre og bedre.
Etter at Anne Grete og jeg har lekt oss, blir hun veldig skitten. Hun klarer ikke å vaske seg selv, så jeg må bruke mange timer på å vaske henne overalt. Da mener jeg virkelig overalt.
Jeg fikk lov til å ha med meg Anne Grete på teltturene våres, og det synest jeg var veldig bra. Hun synest det var bra hun også, ettersom hun ikke liker å være alene.
Om nattene når jeg måtte sitte på vaktpost, var Anne Grete med meg og holdt meg med selskap. Jeg måtte sjekke om det kom noen fiender, men om jeg ser noe, er Anne Grete raskt ute med å hjelpe meg. Det synest jeg er bra. Anne Grete er en god venn i vanskelige situasjoner.

Det viste seg at Anne Grete er en drapsmaskin. Hun er slett ingen god venn. Det eneste grunnen hun er her, er for å drepe. Jeg ble sjokkert når jeg fannt det ut, men jeg har blitt så glad i henne nå, at jeg bare prøver å ikke tenke på det.

Det var litt om min beste venn her på Heistadmoen leir. Nå må jeg nesten komme meg tilbake til henne. Hun står inni skapet og venter på å bli brukt.

This entry was posted on fredag, august 27, 2004 at 17:45. You can skip to the end and leave a response.